Hva er en betalingstjenesteleverandør (PSP), og hvordan velger du en?

Hva gjør en betalingstjenesteleverandør?

Når en kunde betaler, samarbeider flere parter i løpet av noen sekunder: selgerens nettsted, en gateway som transporterer betalingsdataene, en innløser som har brukerstedsavtalen med kortordningene, kundens bank og, for lokale metoder, metodens egen ordning. En PSP samler det meste av dette i én kontrakt og én integrasjon, slik at selgeren slipper å forhandle med hver enkelt part.

I Europa er en PSP vanligvis lisensiert som betalingsforetak eller e-pengeforetak under PSD2, noe som lar den oppbevare kundemidler kortvarig og gjøre dem opp mot selgere. Denne lisensen er det som skiller en PSP fra ren programvare: en PSP berører pengene, en gateway eller et orkestreringslag gjør det ikke.

PSP, gateway, innløser, prosessor, orkestrator: hvem gjør hva?

Begrepene overlapper i markedsføringen, så det hjelper å skille dem etter funksjon. Ett selskap kan ha flere roller samtidig; en stor PSP er ofte også innløser, og mange gatewayer eies av innløsere.

Hva koster en PSP?

De fleste europeiske PSP-er publiserer priser per transaksjon: en prosentsats pluss et fast beløp per betaling, med ulike satser for forbrukerkort, bedriftskort, ikke-europeiske kort og hver lokale metode. Større selgere forhandler interchange-pluss-pluss-priser, der ordnings- og interchange-kostnadene viderefaktureres og PSP-en legger på en synlig margin.

Se forbi den nominelle satsen. Månedsgebyrer eller gatewaygebyrer, utbetalingsgebyrer, valutamarginer, chargeback-gebyrer, refusjonsgebyrer og minimumsvolumer kan doble den effektive kostnaden for en liten selger. Be om en effektiv sats på din faktiske miks av kort og metoder de siste tre månedene.

Hvordan velger du en PSP for Europa?

Start med kundene dine, ikke med leverandørlisten. Sjekklisten nedenfor dekker spørsmålene som vanligvis avgjør utfallet.

• Lokale metoder: iDEAL, Bancontact, BLIK, Przelewy24, Bizum, Twint, SEPA Direct Debit, Pay by Bank og kjøp nå, betal senere i landene du selger til.
• Onboarding: hvilke bransjer PSP-en godtar, hvor lang tid KYC tar, og om forretningsmodellen din behandles som høyrisiko.
• Oppgjør: utbetalingsfrekvens, valutaer du kan få utbetalt i, og om midler holdes tilbake som rullerende reserve.
• Integrasjon: hostet kasse, API-kvalitet, webhooks, plugins for butikkplattformen din og testmiljøer.
• Drift: refusjoner, delvise capture, tvistehåndtering og eksport av rapporter.
• Exit: hvor vanskelig det er å flytte til en annen leverandør hvis godkjenningsratene faller eller PSP-en endrer risikopolicyen sin.

Én PSP eller flere?

Én enkelt PSP er den enkleste starten. Etter hvert som volumet vokser, legger selgere til en ekstra leverandør for redundans, bedre lokal dekning eller billigere innløsning i et bestemt land. Prisen for den fleksibiliteten er integrasjonsarbeid og to sett med rapportering, og det er problemet betalingsorkestrering løser: applikasjonen din snakker med ett API, dine egne PSP-kontoer ligger bak det, og rutingregler avgjør hvilken konto som håndterer en gitt betaling.

OrsunPay er et slikt orkestreringslag. Det er ikke en PSP: du beholder dine egne leverandørkontrakter, og leverandørene gjør opp direkte med deg, mens OrsunPay leverer det felles API-et, hostet kasse, betalingslenker og driftsverktøy.

Vanlige feil ved valg av leverandør

Å sammenligne bare kortsatsen og ignorere lokale metoder som konverterer bedre enn kort i mange europeiske land. Å signere en lang kontrakt før godkjenningsrater og utbetalingstid er testet på reell trafikk. Å la PSP-en eie kundens lagrede betalingsopplysninger på en måte som ikke kan flyttes. Å behandle landlisten i en salgspresentasjon som en garanti for at bedriften din blir godkjent i hvert av disse landene.